|
I Mo i Rana har vi enda ikke nådd målsettingen om ren luft. Enkelte dager har høyt innhold av svevestøv i lufta. Det synes som om vi er på rett vei i Rana, men enda ønsker vi en forbedret luftkvalitet under hele året. Lokal luftkvalitet er nasjonalt satsningsområde, og også i andre byer i Norge finnes utfordringer. Der er imidlertid utfordringene knyttet til veistøv, mens Mo i Rana belastes primært av utslipp fra industribedrifter. |
Lokal forurensning - nasjonal utfordringSvevestøv og NO2 er de viktigste stoffene som bidrar til lokal luftforurensning. Som vi ser av grafen under var alle byene innenfor grensen på 35 ganger i 2008. Selv om trenden er nedadgående, er det behov for flere tiltak og virkemidler for at vi skal nå det nasjonale målet for svevestøv, som er 7 ganger.  |
Industrien er hovedårsaken i Rana Veitrafikk, boligoppvarming, langtransportert forurensning og industri er kilder til lokal luftforurensning. I Rana er det utslipp fra industrien som har størst betydning for den dårlige luftkvalitet, som oppstår enkelte dager.
 |
Mennesker, dyr og vegetasjon tar skadeHelserisikoen knyttet til lokal luftforurensning avhenger av hvor høy konsentrasjonen av de forurensede stoffene er, og hvor lenge vi blir utsatt for dem.
Størst helserisiko knyttet til svevestøv og NO2
I de store byene er det særlig svevestøv som gir størst risiko for helseskader, og gir økt forekomst av ulike typer luftveislidelser. Svevestøv kan også medføre hjerte- og karsykdommer og økt dødelighet.
Svevestøv består av partikler som er så små at de kan pustes inn. De største av disse partiklene avsettes i de øvre luftveiene. Mindre partikler med diameter under 10 μm (PM10) kan følge med luften vi puster helt ned i lungene. Kartene under viser forventet forkortet levetid som følge av menneskelig bidrag av PM2,5 (diameter under under 2,5 μm) i Europa. Befolkningen i de sentrale delene av Europa var mest utsatt i 2000. Fram mot 2020 forventes en forbedring i situasjonen. Dette har skyldes at det er satt i verk en rekke tiltak og virkemidler for å forbedre den lokale luftkvaliteten.
|
Ikke bare tiltak i industrienVi har nasjonale mål for konsentrasjoner av ulike forurensende stoffer i utendørsluft. I tillegg har vi juridisk bindende grenseverdier. Disse er beskrevet i kapittel 7 i forurensningsforskriften. Det er kommunen er forurensningsmyndighet for lokal luftkvalitet.
Tiltak for å redusere utslipp fra veitrafikk og kjøretøy:
-
Trafikkreduserende tiltak er mest effektive når flere brukes samtidig, for eksempel kombinasjoner av veiprising, parkeringsrestriksjoner og kollektivsatsing. Andre virkemidler kan være aktiv bruk av plan- og bygningsloven knyttet til lokalisering av virksomheter og boliger for å redusere totalt transportbehov, og få til en overgang til miljøvennlige transportformer. De rikspolitiske retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging er et virkemiddel for dette.
-
Tekniske tiltak kan brukes for å redusere eksosutslippene fra kjøretøyene. Utslippskravene til biler skjerpes stadig samtidig med at kvaliteten på bensin og diesel forbedres. Fra 1. januar 2005 ble det innført krav at om drivstoff til personbiler og tunge kjøretøy skal være svovelfritt. Bruk av piggdekk kan reduseres gjennom lokale forskrifter om piggdekkgebyr. Utslipp fra veitrafikken kan også reduseres gjennom økt bruk av alternative drivstoffer, for eksempel gass, biodiesel, hydrogen eller elektrisitet.
Tiltak for å redusere utslipp fra vedovner
Fra 1. juli 1998 ble det innført krav til utslipp av svevestøv fra nye vedovner som selges. For å redusere andelen eldre, forurensende ovner kan kommunene innføre panteordninger for å stimulere til at gamle over byttes ut med nye ovner med lave utslipp. Dette er forsøkt for eksempel i Oslo og Bergen. Andre aktuelle tiltak er installering av renseenheter på pipa eller montering av en etterbrenner i eldre forurensende ovner.
Tiltak for å redusere langtransportert forurensning
Langtransportert forurensning reduseres gjennom internasjonale avtaleverk og EU-direktiver. Eksempler på dette er konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning og EU-direktivet som skal begrense utslipp fra større forbrenningsanlegg. I tillegg kommer det et nytt direktiv som gir en øvre grense for utslipp av ulike stoffer ("Takdirektivet").
Hvor langt kommer vi med dagens tiltak og virkemidler?
Kommunene har satt i verk en rekke tiltak for å bedre den lokale luftkvaliteten. Eksempler på slike tiltak er restriksjoner på bruk av piggdekk, hastighetsreduksjoner og vedlikehold av veier.
Det er viktig at nasjonale myndigheter legger til rette for at kommunene kan videreføre og intensivere dette arbeidet, samt gi kommunene nye virkemidler. For å oppnå gode resultater er det viktig med en helhetlig virkemiddelbruk, og et godt samarbeid både lokalt, regionalt og sentralt. Med dagens tiltak og virkemidler vil det være vanskelig å nå flere av de nasjonale målene og forskriftsfestede kravene til luftkvalitet.
|