Glomma med sideløp og den lange kystlinjen er Fredrikstad kommunes større vannressurser. Utover dette har vi bekker og dammer. Dammene er kunstige, og bygget til vannforsyning og mølledrift - det finnes faktisk bare ett naturlig tjern i hele Fredrikstad og det er Kjennetjern i Onsøy. Bildet under viser Stordammen som er en kunstig dam opprinnelig bygget for mølledrift.

Mange av de lokale bekkene er sterkt preget av landbruksavrenning og utslipp av kloakk i spredt bebyggelse. Men de siste årene har det vært jobbet aktivt for å sanere gamle kloakkutslipp og legge om driften i landbruket. Målet har vært å redusere avrenning.

På denne siden finner du spesifikk informasjon om situasjonen i Fredrikstad. For mer generell informasjon om vannforurensning i Norge, anbefales vannsiden på http://www.miljostatus.no/

Lokale bekker og tjern
De fleste bekkene i Fredrikstad drenerer relativt små nedslagsfelt. Vannføringen er derfor sterkt styrt av nedbør. I tørrværsperioder er det lav vannføring, og bekkene er spesielt sårbare for kloakkforurensning i slike perioder.

I perioder med mye nedbør er hoveddelen av bekkene påvirket av avrenning fra landbruket. Noen bekker mottar også overløp fra kloakkpumpestasjoner.

Til tross for at det er gjennomgående dårlig vannkvalitet i bekkene i Fredrikstad, er det ti av bekkene våre som er ørretførende.

Klikk her for å se kart som viser prøvetakingspunkter og tilstandsklasse for de enkelte prøvepunktene.

Kysten vår 
Fredrikstads lange kystlinje blir i hovedsak benyttet til bading og rekreasjon. Her kan du lese mer om temaet.

Kunstige dammer  
Selv om Fredrikstad har få tjern, har vi flere kunstige dammer. Dette temaet er under utarbeidelse.

Det er mange vannkilder med meget dårlig vannkvalitet i Fredrikstad. Dette får konsekvenser. Blant annet får vannkildene redusert biologisk mangfold.

I de ørretførende bekkene kan den dårlige vannkvaliteten på sikt få store konsekvenser for ørretbestanden.

Det er hovedsakelig to kilder til forurensning av bekkene i Fredrikstad - landbruksaktivitet og utslipp av avløpsvann. Begge typene av forurensninger handler i hovedsak om tilførsel av næringsstoffer som gir overgjødsling.

Forurensning fra landbruket
Den klassiske bondegården blir gjerne sett på som symbolet på et liv i harmoni med naturen, med dyr som beiter, korn som vokser og gjødsel som gir spire til ny vekst. Dagens intensive landbruk forstyrrer denne balansen. Det er i stor grad avrenning fra jordbruksarealene som fører til forurensning av vassdragene.

I Fredrikstad, som i resten av Norge, er det hovedsakelig disse forholdene som har ført til økt avrenning:

• Planering og fjerning av naturlige hindringer som dalsøkk, vegetasjonsbelter osv.
• Store områder med eng er gjort om til kornåkre
• Det blir brukt mer gjødsel enn plantene kan ta opp.Jorda blir bearbeidet for kraftig og ligger utildekket høst, vinter og vår.

I enkelte tilfeller påvirker punktutslipp av for eksempel silopressaft og gårdsfyllinger vannkvaliteten negativt.

Gårdsfyllinger langs bekkedrag gir økt forurensningsbelastning til bekken. I dette tilfellet vil hestegjødsla renne av til bekken ved nedbør.

Utslipp av avløpsvann
Utslipp av kommunalt og privat avløpsvann er en stor kilde til vannforurensning. Vi skiller mellom to typer utslipp av avløpsvann:

Utslipp fra spredt bebyggelse
Til tross for at størsteparten av kommunen har avløpsnett som blir ført til renseanlegget på Øra er det fortsatt omtrent 1100 personer som ikke er påkoblet avløpsnettet. Mange av disse har begrenset rensing av avløpsvannet. Selv slike enkeltutslipp kan føre til stor tilførsel av næringssalter og bakterier til lokale bekker. Figuren under viser fordeling av ulike typer renseanlegg i spredt bebyggelse i Fredrikstad.

	Figur 1. Diagrammet viser fordeling av ulike typer avløpsløsninger i spredt bebyggelse i Fredrikstad.

Kommunalt utslipp av avløpsvann
I Fredrikstad er det kun ett offentlig avløpsrenseanlegg. Det driftes av FREVAR (Fredrikstad vann, avløp og renovasjonsselskap) og tar i mot alt avløpsvann fra offentlig ledningsnett, Fra et lite område si Fredrikstad går avløpsvannet til Sarpsborg.

FREVAR slipper ut det ferdig rensede avløpsvannet til det østlige løpet av Glomma (Løperen). Det rensede avløpsvannet inneholder fortsatt både næringssalter og bakterier når det slippes ut i Glomma. Men heldigvis har elva så stor vannføring at avløpsvannet fortynnes godt. Glomma regnes derfor som en god mottaker av avløpsvann.

Alle pumpestasjoner på avløpsnettet har noe vi kaller overløp. Det vil si at i perioder med mye nedbør klarer ikke avløpsnettet å ta i mot alt vannet, og noe blir sluppet ut gjennom overløpene til blant annet lokale bekker. Dette fører til lokal forurensning i perioder.

En annen kilde til forurensning fra avløpsnettet, er via lekkasjer. I enkelte områder med gammelt ledningsnett, lekker avløpsvann ut i grunnen. Dersom ledningsnettet ligger nær inntil en bekk, kan også denne bli forurenset.

Fredrikstad kommune arbeider kontinuerlig med å begrense forurensningstilførselen til vann og vassdrag.

Landbruksavdelingen forvalter tilskudd til jordbruket, og gjennom dette regelverket settes det blant annet krav til gjødselplaner. Mindre bruk av gjødsel og gjødsling kun i spesielle perioder av året, hindrer mye avrenning fra jordbruksarealene.

Det gis tilskudd til endret jordarbeiding. Dersom det ikke pløyes om høsten, reduseres også avrenningen til vassdragene.

Tilsyn av avløpsanlegg i spredt bebyggelse er blitt intensivert de siste par årene. Dette har ført til at vi har fått oversikt over en rekke ulovligheter. Når dette rettes opp, og ulovlige utslipp blir renset fører det ofte til en umiddelbar forbedring av forurensningstilstanden i den bekken det gjelder.

Kontinuerlig oppgradering og vedlikehold av ledningsnettet for avløpsvann gir også en forbedring av vannkvaliteten. Fredrikstad kommune bruker hvert år store summer på dette arbeidet. Hvor mye som hvert år blir gjort, avhenger av bevilgningene over budsjettet.