I sin rolle som samfunnsutvikler prøver Fredrikstad kommune å tilrettelegge for at de andre partene kan ta mijløansvar. Her følger en oversikt over det vi gjør knyttet opp til de andre partene i Fredrikstadsamfunnet:
Næringslivet
- Har sekretariatsfunksjon for Øra Miljøutvalg.
- Tilbyr økonomisk og kompetansemessig bistand knyttet til Miljøfyrtårnsertifisering.
- Tilbyr idèhefte knyttet til hva den enkelte bedrift selv kan gjøre.
Befolkningen
- Tilbyr leveringsmuligheter for kildesortert avfall; henteordning for papir, drikkekartong og farlig avfall samt bringeordning for glass, metall og tekstiler.
- Subsidierte varmkomposteringsdunker og 35% reduksjon i renovasjonsgebyret for de som komposterer.
- Har utviklingsansvar for lokalsamfunnsarbeidet.
- Barn og unge får gjennom skoler og barnehager bygget kunnskap og holdninger knyttet til miljø.
- Tilbyr ulike hefter med miljøtips i rådhusets servicetorg.
- Tilbyr idèhefte knyttet til hva den enkelte husstand selv kan gjøre.
Frivillige organisasjoner
- Har utviklingsansvar for lokalsamfunnsarbeidet.
- Støtter det kreative og deltakende organisasjonslivet i kommunen.
- Tilbyr idèhefte knyttet til hva den enkelte organisasjon selv kan gjøre.
Miljøinformasjon
- Registrerer og informerer om lokal luft- og vannkvalitet.
- Rådhusets servicetorg formidler miljøinformasjon.
- Har miljøinformasjon på kommunens hjemmeside - og på dette nettstedet.
Kommunens rolle i areal- og transportplanleggingen
Kommunen er både premissleverandør og aktiv påvirker i en rekke sammenhenger innenfor areal- og transportplan-leggingen. Eksempler på førende dokumenter er:
Kommuneplanens arealdel
En av hovedmålsetningene er at en samordnet areal- og transportplanlegging skal bidra til at innbyggerne får bedre livskvalitet, bedre hverdagsliv, trivsel, helse og miljø.
Areal- og transportplan for Nedre Glomma (ATPNG)
Et av hovedprinsippene i planen er at arealbruk og transport må planlegges i sammenheng slik at transportbehov og energibruk begrenses og bilbruk reduseres.
Kommunedelplan for Fredrikstad sentrum
En av hovedmålsetningene for sentrumsplanen er at det skal sikres god tilgjengelighet for alle trafikantgrupper til og fra innen sentrum med prioritering av de miljøvennlige transportformene i byens sentrum.
Kommunen tar følgende grep i saksbehandling og tjenesteproduksjon
- Miljøambisjonene ved reguleringsplanarbeid er høye og delvis selvpålagte gjennom bestemmelser i kommuneplanen og ulike temaplaner. Ved enkeltsaksbehandling av byggesaker sjekkes det at alle søknader er i samsvar med gjeldende lover og planer på miljøområdet. I dispensasjonssaker legges det særlig vekt på miljøvurderinger.
- Det er produsert digitale temakart tilgjengeliggjort på internett, med omfattende miljøinformasjon som blant annet danner grunnlag for miljøriktige beslutninger.
Kommunen tar miljøhensyn i sin egen drift
- Mange virksomheter er Miljøfyrtårn-sertifiserte og har dermed systematisert miljøarbeidet.
- Har utviklet Grønne virksomhetskonsepter for barnehager, sykehjem og kontorer.
- Etterstreber å ta miljøhensyn ved innkjøp.
- Forsøker å ta miljøhensyn ved innkjøp av biler. Kommunen har per jan 2008 4 el-biler, 4 biler som går på biogass, samt 2 renovasjonsbiler som går på biogass. Nyinnkjøpte biler skal ikke skal slippe ut mer enn 160 g CO2/km.
Kommunes viktige enøk arbeid i egen bygningsmasse
Energiledelse og –oppfølging
Fredrikstad kommune har innført et system for energiledelse. Dette innebærer at vaktmesterne registrerer energiforbruket i alle virksomheter. De har også rutiner ved avvik. I tillegg får vaktmesterne hver måned i fyringsperioden oversikt over hvilken energikilde som skal benyttes basert på pris. Til nå har dette stort sett vært strøm, slik at oljeforbruk skal være på et minimalt nivå. Videre blir månedsrapportene distribuert ut til den enkelte vaktmester.
Det er etablert energioppfølgingssystem i Fredrikstad kommune. Det innebærer at kommunen hver måned får en rapport på forbruk av kraft til oppvarming fra vår rammeavtalepartner på strøm. En svakhet ved dette er at dersom det skjer noe i uke 1 av rapporteringsperioden får ikke vi greie på dette før i uke 4. Da har det allerede gått mye unødvendig strøm. Fredrikstad kommune jobber derfor med et nytt system for å sentralisere driften av de tekniske anleggene slik at vi kan være online i forhold til forbruket. Slik kan vi agere raskere når det oppstår avvik. Denne jobben er akkurat påstartet (mars 2008). Det som skal skje er at vi skal ha en storstilt utbygging av sentral driftskontroll anlegg (SD – anlegg) i de fleste av kommunens større bygninger. Dette er et arbeid som gjøres i nært samarbeid med IT – avdelingen til kommunen, da de vil få ansvar for teknisk drift av serveren. Det er inngått en rammeavtale på leveranse av SD – anlegg. Denne rammeavtalen skal også benyttes i forhold til nybygg.
Løpende kartlegging av bygningsmassen
I eksisterende bygningsmasse blir det løpende vurdert forbruket og om det bør settes i gang tiltak. Valgene blir gjerne basert på årsrapporter, trendanalyse av forbruket samt energisertifisering som er gjort ved alle bygg over 100.000 kWh. Denne energisertifiseringen er en del av rammeavtalen med leverandør av strøm. De kartlegger og gjennomgår bygningsmassen og kommer med forslag til tiltak. Dette er på et generelt og enkelt nivå. Dersom vi finner et aktuelt objekt får vi utarbeidet en mer detaljert ENØK – analyse. Det tilstrebes å ha i hvert fall et par – tre store prosjekt i året, men mindre prosjekter vurderes også på bakgrunn av nedbetalingstid.
Planlegging av nybygg
Energiledelse innebærer også at det tas enøk-hensyn ved planleggingen av nye bygg. Det er under utarbeidelse en byggehåndbok hvor dette er tatt hensyn til. Det skal blant annet utarbeides LCC – kostnader, det skal foreligge et energi- og effektbudsjett, samt energirammer. I tillegg skal det for rehabiliteringsoppdrag foreligge en detaljert ENØK – analyse.
ENØK prosjekter gjennomført i Fredrikstad kommune
- Varmepumpe Smedbakken og Glemmen sykehjem: Ved Smedbakken sykehjem har vi spart ca. 500.000 kWh på 6 mnd. Tallene for Glemmen er ennå ikke klare da dette bygget akkurat er ferdig. I 2008 er det planlagt et Pelletsanlegg ved Borge sykehjem.
- Ombygging av anlegg til 125 A, for å unngå effekt tariff
- Momentanutkobling, Rolvsøyhallen, Trosvik skole, Hauge skole, Smedbakken sykehjem, Gressvik u-skole, Hovedbiblioteket, Aktivitetshuset St. Croix, Trara skole, Rolvsøy velferdssenter, Borge sykehjem, Blomsterøyhallen, Kvernhuset skole, Rekustad skole, Rød skole Kråkerøy, Torp skole, Rødsmyra skole
- Isoleringsarbeider. Det er etterisolert en god del rørstrekk som manglet.
- Ambjørnrød skole: Større rehabilitering av varme- og sanitæranlegget.
- Effektstyring er installert på Rekustad skole samt i Tomteveien 30, TDs lokaler.
- Lykkeberg, installasjon av fjernvarme
- Rammeavtale SD – anlegg og Varmepumpe
- Diverse enøk analyser i forbindelse med valg av prosjekter