I 1993 produserte hver innbygger i Fredrikstad 256 kilo husholdningsavfall, i 2003 var det tilsvarende tallet ca. 430 kilo pr. innbygger. Tallene er hentet fra Statistisk Sentralbyrås hjemmeside, og er basert på kommunens egen innrapportering av innsamlet mengde husholdningsavfall.

I forhold til resten av landet kan det se ut som om innbyggerne i Fredrikstad produserer mer søppel, og at det har vært en formidabel økning i avfallsmengdene i Fredrikstad siden 1993. Hvorvidt dette er reelt, eller om økningen skyldes feil i tallgrunnlaget, er uvisst.

Ulike behandlingsmetoder
I Fredrikstad blir omlag 40 prosent av husholdningsavfallet utsortert for materialgjenvinning. 45 prosent går til energigjenvinning ved forbrenning på FREVAR. Resten går direkte til deponi eller til annen behandling. Eksempler på dette er bildekk, isolasjonsmateriale og asbestplater. Andelen som går til materialgjenvinning er stigende. 

Materialgjenvinning
I Fredrikstad er det henteordning hos hver enkelt husstand på papir/papp og farlig avfall. Glass, metall, tekstiler og  drikkekartong kan leveres til omlag førti returpunkter i kommunen. Større mengder farlig avfall kan leveres til cirka ti miljøstasjoner, eller til gjenvinningsstasjonen på Øra. På Øra kan du også levere treavfall, EE-avfall, jern og metall, tekstiler og grovavfall.

Omtrent 3000 husstander har inngått avtale om hjemmekompostering .En spørreundersøkelse gjennomført i 2002, viser at 91 prosent av husholdningene sorterer ut papir jevnlig, og at bare 10,2 prosent ikke leverer kildesortert avfall til returpunktene. Til tross for at hele 91 prosent sorterer ut papir jevnlig, samles bare omtrent halvparten av papiret inn.Diagrammet viser mengde utsortert husholdningsavfall i 2002 og 2003.

Forbrenning og deponering
Forbrenning (energigjenvinning) og deponering skjer på FREVAR. Utslippene fra forbrenning er sterkt redusert de siste årene, ved hjelp av bedre renseteknikk. Alt sigevann fra deponiene samles opp og behandles på forsvarlig måte.

Næringsavfall kommer i tillegg til husholdningsavfall. Næringsavfall omfatter avfall fra alle typer bedrifter og virksomheter, samt bygg- og anleggsavfall. Mengden av denne typen avfall er ikke kjent i Fredrikstad, da hver eier av næringsavfall står fritt til å sende avfallet til forskjellige avfallsbehandlere både i og utenfor kommunen.

Bygg- og anleggsavfall genereres sannsynligvis i minst like stor grad som husholdningsavfall. I Fredrikstad har det vært stor aktivitet innen nybygg og rehabilitering de senere år. På landsbasis antas det at en betydelig del av byggeavfallet håndteres på ulovlig vis. For å unngå dette er det utarbeidet en lokal forskrift for håndtering av bygg- og anleggsavfall. Hensikten med denne forskriften er å sikre at slikt avfall behandles på en forsvarlig måte, og ikke som på bildet under.

Gamle massetak blir ofte benyttet til ulovlig oppfylling av avfall.

Fredrikstad kommune har ansvar for å samle inn og ta seg av alt husholdningsavfall. Teknisk Drift Renovasjon har ansvaret for dette, mens avdeling for miljørettet helsevern har ansvar for å følge opp avfall på avveie.

Negative konsekvenser av de økte avfallsmengdene kan hovedsakelig knyttes til økt ressursbruk, og utslipp av stoffer som kan påvirke helse og miljø. Dersom avfallet leveres til godkjent avfallsmottak, reduseres faren for helse og miljø betraktelig.

Økt ressursbruk 
I alle former for produksjon kreves det både råstoff, energi og arbeidsinnsats. For eksempel går det med to kilo olje for å lage én kilo plast. Derfor er det viktig å redusere ressursbelastningen ved å kjøpe mindre avfall, og ikke minst å ta vare på avfallet ved materialgjenvinning. På denne måten blir avfall en ressurs som kan brukes på nytt.

Påvirkning på helse og miljø
Ved sluttbehandling av avfall er det hovedsakelig to muligheter: Forbrenning av avfallet for energigjenvinning, og deponering . Spesielt farlig avfall tas hånd om på forskjellige måter. Det er nå relativt strenge utslippskrav både ved forbrenning, som for eksempel gir utslipp av PAH, dioksiner og tungmetaller, og deponering av avfall, som blant annet gir utslipp av klimagasser og PCB. De negative konsekvensene ved avfallsbehandling er vesentlig mindre enn tidligere, men det forutsetter at avfallet leveres til et godkjent anlegg for slik behandling. I Fredrikstad er det kun FREVAR som har tillatelse til å forbrenne og deponere avfall.

Under temaet "Kjemikalier" på www.miljostatus.no finner du nærmere beskrivelse av kjemiske stoffer og deres påvirkning på helse og miljø. Her nevnes det at 1 gram aske fra impregnert trevirke kan drepe et menneske, og at et halvt glass olje kan forurense 100 000 liter drikkevann. Små mengder kan altså føre til store skader!

Spesielt viktig i denne sammenheng er det at farlig avfall   tas hånd om på riktig måte. Dette er avfall som ikke kan håndteres sammen med vanlig husholdningsavfall fordi det kan medføre alvorlig forurensning eller fare for skade på mennesker eller dyr. Det gjelder for eksempel malingrester og forskjellige kjemikalier, elektrisk/elektronisk avfall, PCB-holdige vinduer (alle vinduer produsert mellom 1965 og 1975), og impregnert trevirke.

Våren 2003 fikk alle husstander i Fredrikstad kommune utlevert en rød boks for oppsamling av farlig avfall. Kommunen tømmer boksen på bestilling. Større mengder kan leveres på omlag ti miljøstasjoner i Fredrikstad, eller direkte til gjenvinningsstasjonen på Øra.

Det viktigste tiltaket for å hindre negativ påvirkning på helse og miljø fra avfall, er altså å sikre at avfallet blir behandlet på en forsvarlig måte! Det er derfor forbudt å kaste avfall i naturen, og det er forbudt å brenne avfall selv. Og det er derfor det er så viktig at DU sorterer avfallet og leverer det der det hører hjemme.

I Fredrikstad har vi dessverre jevnlig tilfeller der avfall dumpes ute i naturen. I tillegg til at det er skjemmende og at det kan være farlig for mennesker og dyr, kan utslipp fra dette avfallet føre til forurensning av jord og vann. Fredrikstad kommune ser derfor meget alvorlig på alle tilfeller av avfallsdumping.

Avfallsveksten henger sammen med den økonomiske veksten. De fleste innbyggerne i Fredrikstad har fått økt kjøpekraft, noe som fører til at vi kjøper mer. Dette innebærer blant annet at vi også kjøper nye produkter på markedet, bytter ut produkter oftere og bygger og pusser opp hus og hytter i større grad enn før.

Dette er en noe forenklet fremstilling, men det er liten tvil om at den økonomiske veksten er en viktig årsak til at vi stadig produserer mer avfall.

Livsstilen vår påvirker også avfallsmengdene. Dårlig tid gjør ofte at vi velger engangsprodukter, samtidig som nyanskaffelser ofte foretrekkes framfor vedlikehold og reparasjon. En viktig faktor er også endringer i familiemønsteret ved at stadig flere av oss bor alene eller i små husholdninger.

For øvrig er innbyggertallet i Fredrikstad økende, vi passerte 70 000 i april 2004. Dette bidrar til at de totale mengdene avfall i Fredrikstad øker.

Som et ledd i arbeidet med å forbedre avfallssituasjonen i Fredrikstad, har kommunen utarbeidet en avfallsplan som fastsetter mål og strategier for hvordan Fredrikstad-samfunnet best mulig skal håndtere avfall. Lenken til avfallsplanen finner du øverst til høyre på denne siden.