Dei såkalla klimagassane, som t.d. CO², metan, lystgass og fluorgassar, er nødvendige for å oppretthalde livet på jorda. Hadde me ikkje hatt desse gassane i atmosfæren ville det sannsynligvis vore for kaldt til å leve på jorda. Klimagassane i atmosfæren fungerar slik at dei slepp store delar av den varmande strålinga frå sola inn til jorda, men samtidig bremsar dei strålinga på veg ut att. På den måten bidrar klimagassane til å halde jorda varm.

Når me no slepp ut store mengder klimagassar vil den varmande effekten auka. Klimaet på jorda har vorte merkbart varmare dei siste hundre åra. Dersom utsleppa av drivhusgassar ikkje vert reduserte, risikerer vi at temperaturen aukar dramatisk og gir omfattande og øydeleggjande virkninger på klimaet og miljøet i tida framover. Varmare klima fører mellom anna til endringar i vindar og havstraumar, som igjen kan føre til at ekstremvêr som flaum, heitebølgjer og ekstrem tørke vil hende oftare og med høgare intensitet enn no.

Klimaendringer i norsk natur allerede påvist
I Norge er det observert en lang rekke effekter av endringer i temperatur på land og i vann. Det er påvist tidligere ankomst av trekkfugler om våren, tidligere kjønnsmodning hos dyr, høyere produksjon og reproduksjon, tidligere knoppsprett, tidligere utvandring hos laksefisk, og endringer i gyteområder for fisk i havet.

Endringer i nedbør påvirker blant annet avrenning av vann, partikler og næringsstoffer. Dette kan igjen ha stor innvirkning, spesielt på kyst- og ferskvannssystemer. Endrete nedbørforhold sammen med temperatur påvirker isdannelse og snødekkets tykkelse og varighet. Dyp snø er blant annet vist å ha negativ effekt på bestandsveksten for noen dyr. Varigheten av snødekket påvirker vekstsesongen, og kraftigere isdannelse har for eksempel negativ effekt på beiteforholdene for reinsdyr. Derimot viser det seg at isdekke på elver virker som beskyttelse for lakseunger som er klar for utvandling (laksesmolt).

Forventer at arter vandrer nordover
Arter både på land og i vann vil vandre nordover når klimaet blir varmere. Med et varmere klima er det sannsynlig at også noen fremmede arter som tidligere ikke har kunnet overleve det kalde klimaet i Norge, kan etablere seg både i hav, ferskvann og på land. Samtidig kan det bli vanskelig for noen arter som er tilpasset nåværende klima, å overleve. Derfor forventes noe endret artsmangfold i Norge som følge av klimaendringer.

På grunn av økt innvandring fra sør forventes antall arter å øke heller enn å minke, noe som kan vurderes som negativt for artsfattige økosystemer. Ett eksempel er næringsfattige ferskvannsøkosystemer som er typiske for Norge.

Tiltak for å bremse oppvarminga

Industrilanda har gjennom underteikning av Kyotoprotokollen forplikta seg til å redusere dei samla klimagassutsleppa. Noreg skal begrensa klimagassutsleppa så dei ikkje er høgare enn 1 prosent over utsleppa i 1990 i perioden 2008-2012. Utsleppa i Noreg auka med omlag 8 prosent frå 1990 til 2006, så ein har ein lang veg å gå.

Ein stor del av Noreg sine klimakutt vil skje ved tiltak i andre land. Samtidig er det mykje arbeid som må gjerast lokalt heime i Noreg. Mange kommunar har utarbeida eigne planar for å redusere sine utslepp av klimagassar. Også Stord og Fitjar har utarbeida klima- og energiplanar. Les meir om dette arbeidet under linken klima- og energiplan til venstre.